Det største borettslaget i Bodø, Galnåsmyra, vurderer å ta opp et lån på 213 millioner kroner. Borettslaget, med 304 leiligheter, ble oppført midt på 1970-tallet og begynner å merke slitasjen. En rapport fra Boligbyggelaget Nobl viser til vedlikeholdsbehov som vil beløpe seg til svimlende summer siden bygningene har nådd sin levetid.

Styrer i sameier og borettslag har en plikt til å sørge for at bygninger og anlegg som tilhører borettslaget blir vedlikeholdt. Styret har på bakgrunn av dette utarbeidet to forslag, hvor det ene er fortsatt vedlikehold og de tandre er oppgradering. Fortsatt vedlikehold er det som krever minst investertinger nå, mens oppgradering er det klart beste alternativet på lengre sikt.

Styret i Galnåsmyra borettslag skal ha skryt for at de tar sitt ansvar på alvor og virker til å ha gjort en grundig og god jobb med å legge frem forslag til beboerne. Vi har selvsagt forståelse for at en del reagerer på at økningene i felleskostnadene vil bli store. Når nødvendig vedlikehold og oppgraderinger er blitt oversett over lang tid blir dette dessverre ofte resultatet.

Kilde: Avisa Nordland

En beboer i et borettslag i Drammen nektet å slippe håndverkere som stod for oppussing av borettslaget inn i leiligheten sin. Bakgrunnen for oppussingen var et styrevedtak for 2020 der det ble vedtatt å pusse opp blant annet fasaden til en samlet prislapp på 12,5 millioner kroner. Mot slutten av 2021 motsatte et ektepar i en av leiligheten seg oppussing og ville ikke gi håndverkerne tilgang til leiligheten sin.

Saken endte opp i retten der mannen mente at vedtaket om oppussing er i strid med vedtektene. Borettslaget hevdet på sin side at beboere har plikt til å til rettelegge for at borettslaget kan gjennomføre vedlikehold. Retten har gitt borettslaget fullt medhold og sier at vedtaket er gyldig og at paret derfor må gi håndverkere tilgang til leiligheten. Mannen som bodde i leiligheten er dømt til å selge leiligheten sin, som han ikke lengre har tilgang til.

I Velstyrt ser vi dessverre saker som dette med jevne mellomrom. Det som i utgangspunktet var små uenigheter utvikler seg til bitre konflikter som får store konsekvenser for alle parter. Vi har tidligere lansert en artikkelserie om konflikter i sameier og borettslag. I en av artiklene snakker styreproffen Jan Liverød om denne type konflikter. Her kommer han med et godt råd som vi gjerne gjentar: – Om du som beboer opplever at det er vanskelig å bo i et sameie eller borettslag, bør du fundere litt over boformen du har valgt. Du bor enten i lag med eller eier sammen med fremmede. Dette betyr at du må både kunne gi og ta og være villig til å akseptere avgjørelser som ikke går din vei. Selv om din stemme er den høyeste er den ikke mer viktig enn andres. Klarer du ikke å akseptere dette finnes det en annen eierform som nok passer bedre for deg og det er enebolig.

Kilde: Drammens tidende

En familie på Nordstrand i Oslo tok for kort tid siden turen innom et sameie der barna benyttet seg av lekeplassen på fellesområdet. Familien bor ikke der selv og opplevde å få tilsnakk av en beboer som mente de ikke hadde rett til å være der.

Saken ble tatt opp på Facebook-siden Hva skjer i Bydel Nordstrand der familien fikk støtte av det store flertallet. I en avstemning mente 575 personer, nesten 94% av alle som stemte, at lekeplasser bør være tilgjengelig for alle.

Hva loven sier og hvordan dette bør reguleres er to ulike ting. Det finnes tilfeller der grunneier kan nekte de som ikke bor der å benytte seg av lekeplassene. Vi mener allikevel at så lenge det ikke fører til vesentlige ulemper for beboerne bør lekeplassene være tilgjengelige for alle. Ikke bare skaper det et godt nabomiljø, men det gir også barna som bor der muligheten til å gjøre nye bekjentskaper.

Kilde: Nordstrands blad