Konflik­ter i sameier og boretts­lag skaper dårlige rela­sjo­ner mellom beboerne og situa­sjo­ner det kan virke umulig å finne løsnin­ger på.

- Den høyeste stem­men er ikke vikti­gere enn andre

Jan Live­rød er styre­leder i 20 sameier og boretts­lag i Norge. Som en av landets mest erfarne styre­le­dere står han ofte i konflik­ter, som faktisk er den mest vanlige grun­nen til at han blir hentet inn som styre­leder.

Det er to hoved­år­sa­ker til at det oppstår konflik­ter i sameier og boretts­lag, innle­der Sande­fjord-mannen med mer erfa­ring fra styre­ar­beid enn de fleste: – Enten har bolig­sel­ska­pet kjørt seg fast i reno­ve­rings­pro­sjek­ter eller så er det person­kon­flik­ter innad i styret eller mellom styret og beboerne. Har reno­ve­rings­pro­sjek­tene pågått lenge blir det gjerne en kombi­na­sjon av begge elemen­tene.

Jan star­tet som styre­leder i 2006 i et bolig­sel­skap han selv bodde i. I 2009 takket han ja til rollen som ekstern styre­leder i et boretts­lag. Siden har det ballet på seg og i dag er en av svært få med et titalls styre­le­der­verv i bolig­sel­skap.

- Konflik­ter er den suve­rent vanligste årsa­ken til at jeg blir spurt om å tre inn som styre­leder, forkla­rer han. – Når det oppstår uenig­het om økonomi og/eller prio­ri­te­rin­ger i bolig­sel­skap, eska­le­rer dette fort til å bli person­lige konflik­ter. Jeg over­tok for eksem­pel nylig som styre­leder et sted der situa­sjo­nen mellom styre­leder og bebo­ere var så ille at styre­leder ble sint bare han hørte navnet på beboerne. Han innså at det ble umulig for han og styret å få gjort noe og tok et voksent valg ved å hente inn meg som ekstern styre­leder for å dempe konflikt­ni­vået.

Uklar­het skaper konflik­ter

- Ofte star­ter en konflikt når det skal tas en avgjø­relse om reha­bi­li­te­ring eller utbyg­ging, forkla­rer Jan. – Som styre­leder er du den som skal presen­tere planene for vedli­ke­hold og utvik­ling i og rundt hjem­mene til beboerne. Om du ikke gjør en god nok jobb med å forklare hva og hvor­for ting skal gjøres, er det fort gjort at beboerne tilleg­ger deg egen­in­ter­es­ser.

En styre­leder er som oftest også en beboer og vil natur­lig ha en egent­in­ter­esse av at nødven­dig vedli­ke­hold blir utført?

- Ja, og oppfat­nin­gen om at styre­leder gjør ting ut av egen­in­ter­esse tren­ger ikke ha rot i virke­lig­he­ten. Så lenge det er en oppfat­ning blant beboerne gir dette grobunn for konflik­ter. Som ekstern styre­leder slip­per jeg dette proble­met og det er også noe jeg er ærlig på når jeg tiltrer. Jeg pleier å si at jeg ikke er så opptatt av de som bor her i dag, men de som bor her om fem år. En bolig skif­ter eier i snitt hvert femte år og som styrel­der skal jeg ivareta bolig­sel­ska­pets inter­es­ser over tid, ikke bare nå.

Konse­kven­ser og løsnin­ger

Som ekstern styre­leder har Jan Live­rød hånd­tert mange konflik­ter. Hva er de vanligste konse­kven­sene av konflik­ter i bolig­sel­skap?

- Først og fremst at det ofte blir et ekstremt forsu­ret bomiljø. Det oppstår frak­sjo­ner internt der de ulike frak­sjo­nene jobber mot hver­andre. Jeg har flere ganger opplevd at det har oppstått en dyp mistro mellom de ulike grup­pe­rin­gene som fører til at folk ikke engang hilser på hver­andre.

Hvor­dan kan denne type konlik­ter løses?

- Styrets leder har en viktig og klar rolle her. Han eller hun må både ha og opple­ves å ha høy integri­tet, lytte til styre­med­lem­mer og bebo­ere og være villig til å ta innspill og kritikk fra alle sider i en sak. Du må oppfat­tes som at du har kunn­skap om det du snak­ker om og være god på å infor­mere om de sakene som skal behand­les.

Hva kan beboerne gjøre?

- Om du som beboer opple­ver at det er vans­ke­lig å bo i et sameie eller boretts­lag, bør du fundere litt over bofor­men du har valgt. Du bor enten i lag med eller eier sammen med frem­mede. Dette betyr at du må både kunne gi og ta og være villig til å aksep­tere avgjø­rel­ser som ikke går din vei. Selv om din stemme er den høyeste er den ikke mer viktig enn andres. Klarer du ikke å aksep­tere dette finnes det en annen eier­form som nok passer bedre for deg og det er enebo­lig.

Løs konflik­tene før de oppstår

Å løse konflik­ter er både viktig og bra, men enda bedre er det om vi kan forhindre at konflik­tene oppstår. Hvor­dan får vi til det?

- Å hente inn en ekstern styre­leder er den beste løsnin­gen, svarer styre­prof­fen. – Jeg sier ikke dette for å frem­snakke verken meg selv eller yrket mitt, men fordi en ekstern styre­leder sikrer at styret får inn en person som både har kompe­tanse og som er nøytral.

Hvor vans­ke­lig er det å være nøytral i denne type saker?

- Svært, kommer det kontant. – Det opti­male er å legge frem og behandle saker uten å legge følel­ser i det. I og med at både styret og beboerne vanlig­vis har egen­in­ter­esse i saker som behand­les i bolig­sel­ska­pet fordi de selv bor der, er dette vans­ke­lig å til.

- Uansett hvem som sitter i styret er det viktig at alle parter er sjene­røse og oppfø­rer seg saklig. En bebo­ers stemme er ikke vikti­gere enn andres og det må være en aksept for at det blir gjort ting noen ikke er enige i. Som beboer er det også viktig å vise tillit til styret, som er valgt av dere som eiere. Om du er misfor­nøyd med styret kan du jobbe for å bytte det ut. Om du opple­ver at du da står alene er det kanskje du og ikke styret som har feil, avslut­ter styre­le­de­ren.

Hoved­sak:

Konflik­ter i sameier og boretts­lag

Velstyrtplanen

Velstyrt­pla­nen:

Gratis vedlike­holds­plan for sameier og boretts­lag

Green Week:

Gratis kontroll av leke­plas­ser på Østlan­det

Konflik­ter i sameier og boretts­lag fører til dårlige bomil­jøer med lav grad av tillitt til og respekt for hver­andre. Når dette oppstår kan det være lurt å vurdere en ekstern styre­leder, sier Jan Live­rød. Foto: Heidi Marie Gøpe­rød