Konflikter i sameier og borettslag skaper dårlige relasjoner mellom beboerne og situasjoner det kan virke umulig å finne løsninger på.

- Den høyeste stemmen er ikke viktigere enn andre

Jan Liverød er styreleder i 20 sameier og borettslag i Norge. Som en av landets mest erfarne styreledere står han ofte i konflikter, som faktisk er den mest vanlige grunnen til at han blir hentet inn som styreleder.

Det er to hovedårsaker til at det oppstår konflikter i sameier og borettslag, innleder Sandefjord-mannen med mer erfaring fra styrearbeid enn de fleste: – Enten har boligselskapet kjørt seg fast i renoveringsprosjekter eller så er det personkonflikter innad i styret eller mellom styret og beboerne. Har renoveringsprosjektene pågått lenge blir det gjerne en kombinasjon av begge elementene.

Jan startet som styreleder i 2006 i et boligselskap han selv bodde i. I 2009 takket han ja til rollen som ekstern styreleder i et borettslag. Siden har det ballet på seg og i dag er en av svært få med et titalls styrelederverv i boligselskap.

- Konflikter er den suverent vanligste årsaken til at jeg blir spurt om å tre inn som styreleder, forklarer han. – Når det oppstår uenighet om økonomi og/eller prioriteringer i boligselskap, eskalerer dette fort til å bli personlige konflikter. Jeg overtok for eksempel nylig som styreleder et sted der situasjonen mellom styreleder og beboere var så ille at styreleder ble sint bare han hørte navnet på beboerne. Han innså at det ble umulig for han og styret å få gjort noe og tok et voksent valg ved å hente inn meg som ekstern styreleder for å dempe konfliktnivået.

Uklarhet skaper konflikter

- Ofte starter en konflikt når det skal tas en avgjørelse om rehabilitering eller utbygging, forklarer Jan. – Som styreleder er du den som skal presentere planene for vedlikehold og utvikling i og rundt hjemmene til beboerne. Om du ikke gjør en god nok jobb med å forklare hva og hvorfor ting skal gjøres, er det fort gjort at beboerne tillegger deg egeninteresser.

En styreleder er som oftest også en beboer og vil naturlig ha en egentinteresse av at nødvendig vedlikehold blir utført?

- Ja, og oppfatningen om at styreleder gjør ting ut av egeninteresse trenger ikke ha rot i virkeligheten. Så lenge det er en oppfatning blant beboerne gir dette grobunn for konflikter. Som ekstern styreleder slipper jeg dette problemet og det er også noe jeg er ærlig på når jeg tiltrer. Jeg pleier å si at jeg ikke er så opptatt av de som bor her i dag, men de som bor her om fem år. En bolig skifter eier i snitt hvert femte år og som styrelder skal jeg ivareta boligselskapets interesser over tid, ikke bare nå.

Konsekvenser og løsninger

Som ekstern styreleder har Jan Liverød håndtert mange konflikter. Hva er de vanligste konsekvensene av konflikter i boligselskap?

- Først og fremst at det ofte blir et ekstremt forsuret bomiljø. Det oppstår fraksjoner internt der de ulike fraksjonene jobber mot hverandre. Jeg har flere ganger opplevd at det har oppstått en dyp mistro mellom de ulike grupperingene som fører til at folk ikke engang hilser på hverandre.

Hvordan kan denne type konlikter løses?

- Styrets leder har en viktig og klar rolle her. Han eller hun må både ha og oppleves å ha høy integritet, lytte til styremedlemmer og beboere og være villig til å ta innspill og kritikk fra alle sider i en sak. Du må oppfattes som at du har kunnskap om det du snakker om og være god på å informere om de sakene som skal behandles.

Hva kan beboerne gjøre?

- Om du som beboer opplever at det er vanskelig å bo i et sameie eller borettslag, bør du fundere litt over boformen du har valgt. Du bor enten i lag med eller eier sammen med fremmede. Dette betyr at du må både kunne gi og ta og være villig til å akseptere avgjørelser som ikke går din vei. Selv om din stemme er den høyeste er den ikke mer viktig enn andres. Klarer du ikke å akseptere dette finnes det en annen eierform som nok passer bedre for deg og det er enebolig.

Løs konfliktene før de oppstår

Å løse konflikter er både viktig og bra, men enda bedre er det om vi kan forhindre at konfliktene oppstår. Hvordan får vi til det?

- Å hente inn en ekstern styreleder er den beste løsningen, svarer styreproffen. – Jeg sier ikke dette for å fremsnakke verken meg selv eller yrket mitt, men fordi en ekstern styreleder sikrer at styret får inn en person som både har kompetanse og som er nøytral.

Hvor vanskelig er det å være nøytral i denne type saker?

- Svært, kommer det kontant. – Det optimale er å legge frem og behandle saker uten å legge følelser i det. I og med at både styret og beboerne vanligvis har egeninteresse i saker som behandles i boligselskapet fordi de selv bor der, er dette vanskelig å til.

- Uansett hvem som sitter i styret er det viktig at alle parter er sjenerøse og oppfører seg saklig. En beboers stemme er ikke viktigere enn andres og det må være en aksept for at det blir gjort ting noen ikke er enige i. Som beboer er det også viktig å vise tillit til styret, som er valgt av dere som eiere. Om du er misfornøyd med styret kan du jobbe for å bytte det ut. Om du opplever at du da står alene er det kanskje du og ikke styret som har feil, avslutter styrelederen.

Hovedsak:

Konflikter i sameier og borettslag

Velstyrtplanen

Velstyrtplanen:

Gratis vedlikeholdsplan for sameier og borettslag

Green Week:

Gratis kontroll av lekeplasser på Østlandet

Konflikter i sameier og borettslag fører til dårlige bomiljøer med lav grad av tillitt til og respekt for hverandre. Når dette oppstår kan det være lurt å vurdere en ekstern styreleder, sier Jan Liverød. Foto: Heidi Marie Gøperød