Gøril Eline Nordtvet i Kulturminnedok AS jobber for å hjelpe blant annet sameier og borettslag med å forholde seg til kulturminner og bygningsvern.

En forkjemper for kulturminner

Etter å ha utdannet seg innen arkeologi ved University College Dublin og tilbrakt ni år som daglig leder i Fortidsminneforeningen i Hordaland, fant Gøril Eline Nordtvet ut at det var på tide å gjøre noe nytt. Fra lokaler i Os utenfor Bergen startet hun Kulturminnedok AS, som jobber for å hjelpe mennesker med å forholde seg til kulturminner og bygningsvern.

Intervju med Gøril Eline Nordtvedt, daglig leder i Kulturminnedok AS

– Altfor mange forbinder ordet kulturminne med noe negativt, forteller Gøril. – Mange har dårlige assosiasjoner med kulturminner fordi de har opplevd at krav og reguleringer knyttet til dette har gjort at de enten ikke har kunnet utføre ønskede tiltak på bygningene sine eller gjort det mye dyrere. Det er ingen tvil om at kulturminner kan gjøre det dyrere å gjennomføre nødvendig vedlikehold ved at det for eksempel stilles krav til en spesiell type vindu i en bygård. Dette vinduet er gjerne dyrere enn standardvinduer. Samtidig er det originale vinduet laget for å passe inn i bygget opprinnelige form. Å sette inn vinduer som er laget som kopier av originalene vil derfor være med på å øke verdien av og levetiden til bygget og dermed også senke kostnadene over tid.

Det er viktig for Gøril og selskapet hennes å øke bevisstheten rundt kulturminner og snu det at enkelte bygg og områder er vernet til noe positivt: – Vi har en masse flotte områder i Norge som i dag er vernet, forteller hun begeistret, – Tenk på bryggen i Bergen, gamlebyen i Oslo og bygningene i jugendstil i Ålesund. Disse områdene har i lang, lang tid vært med på å sette sitt preg på disse stedene og er også blitt en del av stedsidentiteten. Det er klart vi skal ta vare på dette!

LES OGSÅ

Kulturminner i sameier og borettslag

Noen områder, som den nevnte bryggen i Bergen, vet de fleste er vernet og at det derfor er knyttet spesielle regler for å utføre tiltak på byggene som ligger her. Er det mange områder som kanskje ikke er så kjente som også er vernet?

– Ja, er det korte svaret på dette. Det lange svaret er at det finnes områder på mange steder som er vernet uten at det alltid er så lett å vite om det. Noen byer har mye trehusbebyggelse. Bor du i et sameie på et sånt sted, kan hele miljøet rundt trehusbebyggelsen, det såkalte kulturmiljøet, være vernet. Det samme kan gjelde for noen områder som har mye gammel murbebyggelse. Ofte handler det faktisk ikke så mye om selve bygningene, men det som ligger under dem. Det finnes mange områder som ligger i en hensynssone, som er ordet som brukes i plan- og bygningsloven for å beskrive områder med særlig vernehensyn, på grunn av det som ligger under jorda. Her kan det ligge gatestrukturer, kvadraturer og inndeling av eiendommer som har vært uforandret siden middelalderen. Selv om byggene kan være nye, er området gammelt.

Et viktig spørsmål for beboere i sameier og borettslag som bor i et område som kan ligge i en hensynssone vil være om det er mulig å utføre tiltak på bygningene de bor i?

– Dette er det faktisk umulig å si noe om på forhånd siden dette handler om hvilke kriterier som er definert i politiske vedtak, forklarer Kulturminnedok-sjefen. – Noen hensynssoner har kriterier som går på hvordan vinduene skal se ut, andre har på type mur eller hvilken farge den skal ha.

Rådgiver for sameier og borettslag

Kulturminnedok jobber i dag mye med rådgivning til personer som bor i bygninger som faller inn under en form for vern knyttet til kulturminner. Hva kan de gjøre sameier og borettslag?

– Det er to ting som er viktige for sameier og borettslag der det aller viktigste er å finne ut av om boligselskapet deres faller inn under en form for vern og i så fall hvilket. Når dette er gjort må dere sette dere inn i hvilke begrensninger vernet setter for eventuelle tiltak dere vil gjennomføre. Når dere har hentet inn denne informasjon må dere skrive søknader til rette instanser for å få godkjent de tiltakene dere vil gjennomføre. Dette er informasjon som er offentlig tilgjengelig, men som det ofte kan være vanskelig å finne om du ikke vet hvor du skal lete. Jeg bruker derfor mye tid på å hjelpe til med å finne ut hvilket vern bygninger har, hvilke begrensninger dette fører til og skrive søknader for at kunden skal få lov til å gjennomføre tiltak. I forkant av dette går det også med en del tid til rådgivning i forhold til hva det er realistisk å søke om. Om kunden vil gjennomføre et tiltak som jeg skjønner ikke vil bli godtatt av myndighetene, hjelper jeg dem med å finne andre løsninger som er bedre tilpasset myndighetenes regler og krav. Når godkjennelse er på plass har jeg også gjerne dialog med entreprenøren som skal utføre tiltaket for å hjelpe dem med å gjøre jobben riktig i forhold til gjeldende lovverk og antikvariske prinsipper.

Å gjennomføre utbedringer på bygg som er definert som kulturminnevern kan altså by på en del utfordringer. Finnes det noe som er med på å forenkle den prosessen?

– Ja, det finnes for eksempel en del tilskuddsordninger som sameier og borettslag kan søke støtte fra. Dette er midler som skal gjøre sameier og borettslag i stand til å gjennomføre utbedringer selv om de kanskje ble dyrere enn de hadde sett for seg. Dette kan dere søke på selv, men om dere trenger hjelp er det bare å kontakte meg, avslutter kulturminnevernkonsulenten.