Solceller på tak blir en inntektskilde for stadig flere sameier og borettslag.

Hvor mye kan vi tjene på dette?

Strømprisene gjør at stadig flere starter med produksjon av strøm gjennom solceller på tak. Et nytt lovverk gjør at dette blir attraktivt også for sameier og borettslag.

Solceller på tak gjør at sameier og borettslag kan produsere det aller meste av fellesforbruket av strøm på egen hånd. Dette inkluderer også lading av elbiler og vil ifølge OBOS kunne spare et mellomstort boligselskap for mellom kr. 150.000 og kr. 200.000 i året i strømutgifter.

Tak uten hindringer

Solellepanel gjør seg best på relativt flate tak uten store hindringer. Jo større taket er, jo flere solcellepanel kan installeres. Hvor mye strøm som kan produseres vil variere ut fra størrelse, type anlegg og beliggenhet, men vi har et eksempel fra Kristiansand der et borettslag forventer å produsere 330.000 kilowattimer årlig fremover.

Taket solcelleanlegget installeres på bør ikke være for gammelt eller i dårlig stand. Å legge solceller på et tak som må byttes i løpet av 5 år er ikke å anbefale.

Myndighetene tar grep

Regelverket for kraftproduksjon er sånn at i dag må sameier og borettslag betale nettleie, moms og elavgift på strøm de produserer selv. De aller fleste er enige om at dette er et system som ikke fungerer og regjeringen har derfor lagt frem et forslag som endrer på dette. Høringsfristen er over og i løpet av kort tid vil de nye regelene som fjerne disse avgiftene sannsynligvis tre i kraft.

Lokale myndigheter har også litt å jobbe med i forhold til dette og i Bergen måtte nylig et borettslag gi opp planene om solceller på taket fordi taksteinen de hadde var vernet. Dette anser vi som et startproblem som politikere og fagfolk ordner opp i relativt raskt. De fleste er enige om at solceller på tak er noe vi vil ha og da må regelverket tilpasses dette.

Lønnsom investering

Solcelleanlegg starter gjerne på noen hundre tusen og øker i pris jo større og mer komplekse de er. Tradisjonelt har det vært vanlig å beregne en nedbetalingstid på 15 år. Dette betyr at du i løpet av 15 år gjennom at du trenger å kjøpe inn mindre strøm fordi du produserer den selv, har spart like mye som anlegget kostet. Med dagens strømpriser er nedbetalingstiden mye kortere. Vi har sett eksempler på anlegg som er nedbetalt i løpet av 4–5 år.

Oslo og Kristiansand er to kommuner som i dag tilbyr tilskudd til sameier og borettslag som vil installere solcellepanel. Nasjonalt finnes det dessverre ikke tilsvarende ordninger. Enova har ordninger for privatpersoner, men ikke boligselskap. Vi regner med at det kun er et tidsspørsmål før dette endres ved at det innføres solide, nasjonale tilskuddsordninger for solceller som vil komme sameier og borettslag til gode.

Ved du hva taket ditt er verdt?

Vil du vite hva taket ditt kan produsere av verdier i kroner og øre? Det hjelper vi deg gjerne med!

Tjenesten er gratis og dere forplikter dere ikke til noe som helst. Dere melder interesse ved å fylle ut skjemaet nedenfor. Dere får deretter en ny e‑post med  informasjon om hvordan dere finner ut av hva taket kan produsere av verdier.

Ikke ha hastverk!

De høye strømprisene gjør at det er svært mange som vil ha solcelleanlegg på taket. Kunden vil helst at anlegget skal være i gang umiddelbart. Dette er selvsagt ikke mulig, men vi ser dessverre at hastverk gjør at en del hopper over blant annet nødvendig prosjektering og går rett på installasjon. Kunnskapen leverandøren har om solceller bør blandes med den byggtekniske kompetansen til bygningsingeniører før bestillinger blir gjort og arbeid iverksatt. Å hoppe over dette leddet kan ikke bare gi dårligere effekt enn forventet, men også skade bygningsmassen og dermed påføre dere ekstrautgifter.