Det er naturlig at det oppstår konflikter mellom styremedlemmer. Det finnes mekanismer for konfliktløsning i styrer og det er viktig at disse følges for å unngå å skape unødige problemer.

Hvordan løser vi uenighet blant styremedlemmer?

Hva er konsekvensen av at et styre i et borettslag har protokoller som ikke er signert av styremedlemmene på grunn uenighet om innhold? Hva kan man gjøre videre for å sikre signering?

Av Stine Beate Hjorth fra Advokatfirmaet Hulaas, en del av Lovomeiendom​.no

Svar

Det fremgår av borettslagsloven §7–9 at møteleder skal sørge for at det blir ført protokoll og at protokollen skal underskrives av møtelederen og minst en andelseier som generalforsamlingen skal velge mellom av dem som er tilstede.

I kommentaren fremgår det at det er tilstrekkelig med en vedtaksprotokoll, men at en kan velge å føre et mer utførlig referat. Det er møtelederen som avgjør hva som skal føres i protokollen. Man kan tillate at en stemmeforklaring eller liknende kan føres i protokollen.
Det fremkommer videre i protokollen:

«Protokollen er viktig som bevis for kva som er vedteke, men vedtak er gyldige sjølv om dei ikkje går fram av protokollen, eller protokollen ikkje er underskriven.»

Tilsvarende regler gjelder også for styret i § 8–7 hvor det fremgår at protokollen skal skrives under av de fremmøtte styremedlemmene.
I kommentaren fremgår det følgende:

«Også styremedlemmer som er usamde i vedtaka som er gjorde, har plikt til å skrive under. Vedtaka er gyldige også utan at protokollen blir underskriven, men protokollen er viktig som bevis for kva som er vedteke.»

LES OGSÅ

Krav til innhold i en styreprotokoll

I Kåre Lilleholt «Borettslovene med kommentarer» fra 2018 fremgår det følgende om innholdet i en protokoll:

«Det er nok med en protokoll som viser tidspunkt for møtet, behandlingsform (møte eller annet), hvem som deltok i behandlingen, hvilke saker som ble behandlet, og utfallet av behandlingen. Det er ikke nødvendig [side 666] å gi noe nærmere referat av hvilke synspunkter som ble satt fram, og i tilfelle av hvem, men ofte kan det være opplysende både for styret selv og andre om protokollen er noe mer enn en ren vedtaksprotokoll. I alle tilfeller må et styremedlem kunne kreve å få innført i protokollen sin egen stemmegivning og eventuelt begrunnelsen for den. Slike opplysninger kan være viktige hvis det senere blir spørsmål om erstatningsansvar for styremedlemmene.

Alle frammøtte styremedlemmer skal skrive under protokollen. Det gjelder også styremedlemmer som er uenige i vedtakene; uenigheten får eventuelt komme fram gjennom en protokolltilførsel (se like ovenfor). Skulle det mangle underskrifter, er vedtakene likevel gyldige (prp. s. 294). Protokollen har i første rekke betydning som bevis for hvilke vedtak som er gjort.»

Alle styremedlemmer har plikt til å signere

Møteleder bør påse at protokollen signeres. Også styremedlemmer som er uenige i vedtaket, har altså plikt til å signere. Den kan utformes enkelt slik at samtlige kan være enig i det som er behandlet. Eventuell uenighet kan protokolleres ned. Jeg vil da anta det er lettere å få signatur på hva som er omhandlet på styremøtet. Uansett fremgår det altså at vedtakene står for seg selv og at disse er gyldige selv om protokollen ikke er underskrevet.