Tilskudd til klima- og energitiltak i Oslo i vedtatt budsjett for 2023.

Hvordan vil Oslo-partiene hjelpe sameier og borettslag?

I anledning valget 11. september har vi gått gjennom valgprogrammene til de fleste partiene som har muligheter til å bli valgt inn i Oslo. Skal vi tro på programmene partiene går til valg på, vil det bli enklere å få støtte til gjennomføring av tiltak de neste fire årene.

Oslo styres i dag av et byråd utgått av Arbeidspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne med Rødt som støtteparti i bystyret. Meningsmålingene typer på et jevnt valg der dagens flertallskonstellasjon kjemper mot et sterkt Høyre. Venstre er en joker som gjør det bra på målingene. De går til valg på et byråd utgått av Høyre og MDG i tillegg til dem selv.

Byrådspartiene

AP, SV og MDG har styrt Oslo sammen i snart 8 år. Vi vet derfor mye om hvilken politikk de fører og oppbyggingen av Klimafondet som tilbyr tilskuddsordninger som blant annet sameier og borettslag kan søke pengestøtte fra, har vært svært positivt for både byen og boligselskapene.

Arbeiderpartiet snakker ikke mye om sameier og borettslag i valgprogammet sitt, men har som nevnt resultater på området å vise til.

SV har et stort fokus på sameier og borettslag og vil blant annet ha solkraft på 40.000 tak innen 2030. Dette vil de gjøre ved å fjerne byråkratiske hindringer, senke økonomiske terskler og en innføre en gratistjeneste for energirådgivning. Dette er politikerspråk for at partiet vil hjelpe sameier og borettslag med å finne ut av hvilke muligheter de har til energisparing og rette tilskuddsordningene mot dette.

MDG er også offensive her og lover å trappe opp satsingen ved å dele ut minst hundre millioner kroner til tiltak som ladepunkter for elbil, solceller og energieffektivisering,

Rødt, som har hjulpet dagens byrådspartier med å holde makta gjennom to perioder, er på linje med byrådspartiene og vil fortsette å bygge ut tilskuddsordningene til sameier og borettslag.

Opposisjonen

Høyre, Venstre og KrF satt sammen i regjeringen som ble avløst av dagens regjering etter valget i 2021. Ingen av partiene snakker mye om sameier og borettslag i valgprogrammene sine, men ut fra partienes alternative budsjetter ser vi at de også er positive til å hjelpe. Alle tre partiene har lagt inn en økning på 50 millioner kroner til Klimafondet i budsjettene sine. Dette er penger som i stor grad vil gå til sameier og borettslag som skal gjennomføre energibesparende tiltak.

FrP satt i regjering med Høyre i mange år, men valgte å trekke seg en stund etter at Venstre og KrF hadde kommet inn. Oslo-partiet skiller seg fra sine tidligere samarbeidspartnere ved at de ikke varsler en økt satsing på tilskuddsordninger til sameier og borettslag, men snarere en avvikling av dem. Partiet foreslår i sitt alternative budsjett å legge ned klimafondet. De vil avvikle tilskuddsordningene fondet tilbyr i dag og tilby noen av dem gjennom andre etater. Nøyaktig hvilke ordninger de vil kutte og hvilke de vil videreføre, er det vanskelig å lese ut av budsjettet.

Grunn til optimisme

Selv om sameier og borettslag ikke blir nevnt ofte i partienes valgprogrammer, er det grunn til å være optimistisk på vegne av sameier og borettslag. Klimafondet snakkes varmt om fra alle partier unntatt FrP. To av partiene som utgjør dagens byråd, SV og MDG, varsler økt og utvidet pengestøtte gjennom klimafondet. Det samme gjøre Venstre, KrF og Høyre. At FrP vil gjøre det motsatte ser ikke ut til å få store konsekvenser da partiet sliter i Oslo og det ser vanskelig ut for dem å komme i posisjon etter valget.