Det finnes over 40.000 sameier og borettslag i Norge. Disse varierer i størrelse, type og form og det er umulig å lage en modell som viser hvilken effekt ulike tiltak har på et spesifikt bygg.
For å kunne gi en pekepinn til styrer i sameier og borettslag som skal gjennomføre vedlikehold på hvor mye de kan forvente å få i investeringsstøtte fra Enova, har vi laget en kalkulator som er basert på gjennomsnitt. De boligselskapene som er med som underlag har alle fått gjennomført energikartlegging av aktører som PPM Prosjekt, Energihuset og OBOS.
Gjennom kartleggingsrapportene har vi beregnet gjennomsnittsverdier for alt fra antall vinduer i hver leilighet til hvor mange kvadratmeter fasadeveggene og taket er på og hvor mye energi en gjennomsnittlig enhet i et sameie eller borettslag trenger. Vi har også sett på hvilken energiforbedrende effekt de vanligste tiltakene gir, både i kWh og i prosent.
Gjennomsnittstallene vi har kommet frem til gjør at vi nå kan presentere en enkel beregning av hvor mye energi et sameie eller borettslag bruker. Dette kaller vi energibudsjettet og sier hvor mange kWh bygget trenger for å drive alt av tjenester knyttet til blant annet romoppvarming, varmtvann, belysning og teknisk utstyr.
Når vi vet hvor mye energi et gjennomsnittlig boligselskap bruker, kan vi også anslå hvilken energiforbedrende effekt tiltak som bytte av vinduer, etterisolering av fasadevegger og installasjon av varmepumper vil ha. Denne energiforbedrende effekten er det Enova bruker som grunnlag for å vurdere søknader om investeringsstøtte.
Summen som presenteres som Estimert tilskudd er basert på gjennomsnittstallene vi har regnet oss frem til og den formelen Enova bruker for å rangere søknader. Støttenivået er satt etter det Enova oppgir var den dårligste søknaden som ble innvilget i søknadsvinduet med søknadsfrist 15. november 2o24.
Prisestimatene er basert på bransjestandarder for de ulike faggruppene og er de samme som brukes til å anslå priser for tiltak som anbefales i kartleggingsrapporter. For mange av tiltakene vil prisene være ganske nøyaktige, mens de for andre vil kunne variere ut fra hvilken infrastruktur som allerede finnes i bygningen. Om det for eksempel ikke finnes radiatorer og opplegg til vanngjennomstrømming fra en felles kilde, vil det være langt dyrere å installere luft-vann varmepumpesystemer enn om infrastrukturen er på plass.
Selv om den energiforbedrende effekten til de ulike tiltakene skal være ganske nøyaktig, vil det å gjennomføre flere tiltak samtidig påvirke hverandre og i noen tilfeller gjøre den samlede effekten lavere enn hvert enkelt tiltak skulle tilsi. Om du for eksempel huker av for alle tiltak med høy virkningsgrad i kalkulatoren, vil du få en langt høyere energiforbedrende effekt enn du i realiteten vil oppnå siden systemene ikke vil få optimal effekt.
Alle tall, prosenter og summer som oppgis i kalkulatoren er kun anslag og er ikke ment som underlag for verken gjennomføring av tiltak eller innsending av søknad til Enova. Kalkulatoren er laget for å gi beslutningstakere i styrer i sameier og borettslag en pekepinn på hva som er realistisk å forvente. For å få nøyaktige tall og summer, må det gjennomføres en energikartlegging. Dette kan dere bestille tilbud på ved å fylle ut og sende inn skjemaet under kalkulatoren.
Enova har satt en øvre grense på ti millioner kroner i støtte. Denne grensen er satt per bygg, som betyr at et boligselskap for eksempel kan få 30 millioner i tilskudd om de har 3 bygg. Dette er grunnen til at kalkulatoren viser mer enn maksgrensen i støtte for store boligselskap som skal gjennomføre omfattende tiltak.
