Tre eksempler på vanlige konflikter som kan oppstå i sameier og borettslag.

Bredbånd, trampoline og bobil

Hver dag oppstår det situasjoner i sameier og borettslag som utvikler seg til konflikter om de ikke blir håndtert. Vi har snakket med styreledere og styremedlemmer i tre boligselskap for å få eksempler på konflikter som kan oppstå.

Den første saken kommer fra et boligselskap på det sentrale Østlandet:

- Vårt største problem er å få folk til å sitte i styret, sier mannen som både er styremedlem i et boligsameie og styreleder i et annet. – En av hovedgrunnene til dette er at vi har opplevd at 2–3 personer i styret stadig kommer med klager. Selv satt jeg som leder i 4–5 år og trakk meg da jeg ble lei av det jeg opplevde som unødig klaging. Vi fikk da inn en ekstern styreleder som skulle rydde opp. Da klagene fortsatte å komme og folk innså at det ikke ble noe bedre, måtte jeg og noen andre stille opp igjen.

Klager fra beboere er viktig for at styret skal kunne ha kontroll over hva som skjer hos dem. Skjer det for ofte kan det bli en irritasjon og legge en demper på innsatsviljen hos styremedlemmene. Hva var det klagene gikk på her?

- Det var stort sett småting og flisespikkeri som bidro til at vi gikk lei, erindrer styrelederen. – En sak som tok altfor mye tid var da vi skulle inngå ny avtale med en internettleverandør. Denne avtalen ville gitt oss et bedre og mer moderne anlegg og vi forventet at avtalen skulle bli godkjent uten større diskusjoner. Da saken kom opp viste det seg at det var motstand mot avtalen fordi noen av beboerne hadde inngått private avtaler de ikke ville gi slipp på. Avtalen ble nedstemt og vi har derfor fremdeles de samme internettlinjene som ikke lever opp til dagens krav og forventninger.

Trampoline til besvær

Lengre nord i landet bor det en styrelder i et relativt nytt byggefelt. Han tok over vervet som styreformann før alle hadde flyttet inn og en av styrets oppgaver var å legge rammer for bruk av fellesarealene. Det tok ikke lang tid før dette førte til konflikter:

- På denne tiden var det fremdeles leiligheter til salg, forteller styrelederen. – Styret hadde bestemt at det ikke var lov å bygge permanente konstruksjoner på fellesarealene, som i hovedsak var hageflekker tilknyttet enderekkehusene. Trampoliner ble regnet som permanent konstruksjon og en av beboerne hadde satt opp dette. Da vedkommende fikk vite at det ikke var lov med trampoline, kom reaksjonene fort. Jeg husker jeg holdt med med husarbeid utendørs da personen kom bort til meg og ga klar beskjed om at regelen mot trampoliner ikke var greit. Da det nærmet seg årsmøte gikk personen rundt i nabolaget for å se hva andre hadde gjort galt for å finne noe å klage på. Situasjonen eskalerte fort og vi så at om vi ikke gjorde noe her, ville bomiljøet bli svært dårlig. Vi tok derfor saken opp i styret og vedtok at trampoliner var lov å sette opp.

Styret tok her kjapt tak i problemet og forhindret konflikten fra å eskalere. Hva var styreleders oppfatning av reaksjonene han ble møtt med?

- Det er jo egentlig snakk om småting, men samtidig gjelder dette boligene til folk. De føler seg kanskje urettferdig behandlet og spesielt om noen tidligere har fått lov til noe andre nå blir nektet. Da føler de seg gjerne urettferdig behandlet selv om lover og regler kan ha blitt endret underveis.

Parkeringsutfordringer

På Sørlandet ligger det et borettslag som i flere år har vært i en konfilkt om parkering av bobil. Det som er spesielt her er at de som eier bobilen ikke engang visste at parkeringen fremdeles var et betent tema:

- Jeg kom inn i styret for 1,5 år siden, forteller en blid sørlending. – Jeg visste at det hadde vært en liten konflikt om parkering av bobilen til en av beboerne. Denne saken ble opprinnelig løst da eieren fikk muntlig tillatelse fra styret til å parkere utenfor leiligheten sin. De la da et nytt underlag på parkeringsplassen sin sånn at bobilen kunne stå der uten å gjøre noe skade.

Saken endte ikke her og da jeg kom inn i styret fikk jeg nesten sjokk da jeg innså hvor mye tid som var gått med til denne saken. Jeg begynte å jobbe med den og fant fort ut at den andre personen som gikk inn i styret sammen med meg hadde gått inn kun for å få bort bobilen. Jeg ble både oppgitt og nysgjerrig og tok kontakt med de som eide bobilen. Det viste seg at de ikke ante at parkeringen var et problem. De trodde saken var ute av verden for lenge siden. Da de innså hvor mye arbeid denne saken hadde medført for oss i styret ba de om litt tid til å finne en annen parkeringsplass for å få saken ut av verden.

Saken ble altså løst kun gjennom dialog?

- Ja, så enkelt var det faktisk. Da jeg jobbet med saken i styret falt det meg aldri inn at de saken gjaldt ikke engang visste om den. Her har 2–3 personer gått sammen for å skape problemer for andre og opptrådt som om de eier borettslaget. I min verden er styret sin jobb å ivareta absolutt alle som bor der, ikke å skape problemer for hederlige mennesker som gjør ting riktig. Alle skal føle seg respektert og føle at de blir behandlet på en fin måte. Men, da må også beboerne behandle både oss i styret og alle andre med respekt.

Hovedsak:

Konflikter i sameier og borettslag

Velstyrtplanen

Velstyrtplanen:

Gratis vedlikeholdsplan for sameier og borettslag

Green Week:

Gratis kontroll av lekeplasser på Østlandet