Jongskollen Boligsameie IV i Sandvika er et av 202 sameier og borettslag som i løpet av det siste året har mottatt støtte fra Enova for energikartlegging. Foto: Jongskollen Boligsameie IV.

Resultater av energikartlegging

Det siste året har 202 sameier og borettslag mottatt rundt 130 millioner kroner fra kartleggingsstøtteordningen til Enova. Vi har snakket med fire av disse for å se hva de har gjort, hvorfor de har gjort det og ikke minst hva resultatene ble.

Sentralvarme som finansierer seg selv

Hølandsgata 1 AS er et boligaksjeselskap på 76 enheter som ligger i Oslo. Bygningene ble oppført i 1960 og da energikartleggingen ble gjennomført, ble det brukt strøm til oppvarming av radiatorer og vann til boligene.

- Vi fikk en rapport fra Norconsult som viste at vi hadde et stort potensiale på energisparing, forteller styreleder Joachim Møllegaard Tunskaug. – Isolering av rørkomponenter, vannrensing og installasjon av bergvarmepumpe var anbefalingene. Da vi så hvor mye strøm vi kunne spare på å installere dette, var det et enkelt valg å ta. Vi snakker om flere hundre tusen kWh årlig og selv om det ville medføre betydelige investeringer, ble dette enstemmig vedtatt på generalforsamling.

Hvor mye strøm sa rapporten at dere kunne spare på å gjennomføre tiltakene?

- Om vi gjennomførte alle tiltakene kunne vi redusere strømforbruket med 60%. Dette gjorde at investeringen på seks millioner kroner ikke ble tung å bære siden vi sparer mer årlig enn vi betaler i renter. Vi har ikke behøvd å øke husleien og kommer til å spare store summer hvert eneste år fremover.

Varmepumper på særegne fasader

Sentralt i Stavanger ligger Sameiet Bjergsted Terrasse. Med sine 108 leiligheter og 2 næringsseksjoner fordelt på 10 høyblokker,  er sameiet med sin særegnee fasade en viktig del av bebyggelsen i oljebyen.

Bygningene som utgjør Sameiet Bjergsted Terrasse ble oppført på 1980-tallet. All oppvarming skjer med elektrisitet og utviklingen i strømprisene gjorde at styret i sameiet fikk stadig flere henvendelser fra beboere som ville installere varmepumper:

- Vi var i utgangspunktet skeptiske til å ha varmepumper hengende på fasaden, forteller Sverre Meyer-Knutsen, som er styremedlem i sameiet. – Samtidig hadde vi selvsagt forståelse for at folk var bekymret for økende strømregninger og ville gjennomføre tiltak for å bruke mindre strøm. Med 10 bygg var det aldri et alternativ for oss med sentralvarme siden dette ville blitt altfor dyrt. Vi valgte derfor å engasjere et firma for å gjennomføre en energikartlegging for å se på både hvor mye energi som kunne spares ved å tillate varmepumper i leilighetene og hvordan utedelene kunne plasseres uten at fasaden ble endret.

Sameiet søkte gjennom boligbyggelaget de er tilknyttet energikartleggingsstøtte fra Enova. Søknaden ble innvilget og sameiet fikk utbetalt kr. 375.000. Var det en god investering?

- Ja, det vil jeg absolutt si. Både BATE som boligbyggelag og COWI, som lagde rapportern, ga oss god bistand underveis. Rapporten vi fikk viste tydelig at det var muligheter å spare en god del energi på å installere varmepumper. Vi fikk eksempler fra to typer leiligheter der det ble beregnet at varmepumper ville føre til henholdsvis 46% og 42% lavere energiforbruk.

Hvordan ble rapporten og anbefalingene i den tatt i mot av andelseierne?

- Styret var i utgangspunkte negative til varmepumper på grunn av effekten vi fryktet utedelene ville ha på fasaden. Da vi fant ut at utedelene kunne plasseres på balkongene, forsvant dette argumentet. Vi kalte inn til et ekstraordinært årsmøte der vi la frem innstilling om å tillate varmepumper innenfor visse rammer. Vi gjennomførte en god, demokratisk prosess som endte med at årsmøtet ga sin tilslutning til dette. Resultatet er at noen av beboerne nå har installert varmepumpe og jeg har for eksempel en nabo som er svært godt fornøyd med dette.

Relatert

Tilskuddsordninger fra Enova

Veiarbeid skaper utfordringer

Jongskollen Boligsameie IV består av 56 enheter fordelt på 3 bygg. Sameiet ligger i Sandvika og er tilknyttet OBOS. Da OBOS foreslo å gjennomføre en ENØK-vurdering, var styret kjappe med å bestille dette:

- Vi som sitter i styret er bevisste på vårt ansvar som styremedlem, forklarer styrets leder Liv Kristin Rabe-Selvåg. – Det er vårt ansvar både å sørge for at nødvendig vedlikehold blir gjennomført og at vi gjennomfører utredninger for å se hva vi kan gjøre for å modernisere bygg og anlegg.

Som styremedlem har du faktisk et ganske omfattende personlig ansvar for at bygninger og anlegg holdes i tilfedsstillende stand. At dette blir tatt på alvor er et sunnhetstegn og viser at sameiet er i gode hender. Hjalp kartleggingen dere med å ta gode avgjørelser?

- Egentlig ikke, fortsetter en åpenhjertlig styreleder. – Det pågår en god del veiarbeid rundt her og dette påvirker mulighetene våre i langt større grad enn vi visste da vi satte i gang med kartleggingen. Bergvarme var noe som ble vurdert som aktuelt, men vi fikk beskjed fra både vegvesenet og kommunen om at dette var umulig på grunn av arbeidet som blir gjort. Det eneste som viser seg å være aktuelt er felles varmtvann, men det er veldig sterke og ulike meningen i sameiet om dette. Om årsmøtet går for dette blir det installert varmepumpe til å varme opp vannet.

Selv om energikartleggingen ikke kunne hjelpe dere med tiltak som vil gi umiddelbar økonomisk gevinst, er det kanskje rett å si at den ga dere informasjon som blir viktig for fremtidig drift?

- Ja. Nå som vi vet hva som er mulig og hva som ikke er det, vet vi hva vi kan og må basere oss på fremover. Da slipper vi å bruke tid på prosjekter som uansett ikke ville ledet til noe.

Norges største borettslag

Visste du at Norges største borettslag ligger i Trondheim? 5 kilometer sør for sentrum ligger Risvollan Borettslag, som med sine 1113 enheter ikke bare er Norges største borettslag, men også uavhengig av boligbyggelag. De står for all drift selv og har tolv fast ansatte medarbeidere som sørger for at bygninger og anlegg holdes i god stand.

- Som Norges største borettslag har vi kanskje noen utfordringer andre boligselskap vanligvis ikke har, forteller Henriette Holseter Kvam. Hun er daglig leder i borettslaget og har sammen med den tekniske sjefen Trond Tillman Hansen ansvaret for driften i boligselskapet. – Vi eier og drifter vårt eget fjernvarmeanlegg og eier hele nettstrukturen fra hovedinntaket og frem til den enkelte leilighet. Vi har lenge hatt problemer med et stort varmetap fra fjernevarmeanlegget. Da anlegget både varmer opp radiatorer og tappevann må vi kjøre ut høy temperatur også på sommeren for å holde temperaturen på tappevannet oppe. På den måten bruker vi langt mer energi enn vi trenger sommerstid.

Er dette et problem dere har kjent til lenge?

- Ja, vi har gjennomført prosesser med både Fosen Innovasjon og NTE der vi har forsøkt å gjøre noe med dette problemet. Vi vil gjerne gjøre endringer her og trenger å få konkrete løsningsforslag på bordet. Derfor engasjerte vi et selskap for å gjennomføre energikartleggingen. Vi skal ha styremøte i morgen og selskapet skal legge frem rapporten og forslag til tiltak der.

Var det vanskelig å finne et selskap som kunne gjennomføre energikartlegging i et så stort borettslag?

- Nei, ikke i det hele tatt. Vi sonderte markedet endte opp med fire energirådgivere som la inn tilbud. Vi opplevde alle sammen som gode og seriøse firmaer som alle hadde vært gode partnere og gikk for det firmaet vi mener presenterte den beste løsningen for oss.