Styre­med­lem­mer i sameier og boretts­lag kan holdes økono­misk ansvar­lig for brudd på vedli­ke­holds­plik­ten. Illust­ra­sjons­foto: Alek­sandra Anzen­ber­ger

Styre­med­lem­mers person­lige ansvar for vedli­ke­hold

Styrer i sameier og boretts­lag har et ansvar for vedli­ke­hold av bygnin­ger og anlegg. Ansva­ret er defi­nert i lovver­ket og over­hol­des ikke dette, kan styrets medlem­mer holdes person­lig ansvar­lig.

For sameier defi­ne­res vedli­ke­holds­an­sva­ret i § 57.Styrets oppga­ver. For boretts­lag er vedli­ke­holds­plik­ten satt i § 5–17.Vedlikehald o.a. frå laget. Styrets erstat­nings­plikt er defi­nert i § 5–18.Skadebotansvar for laget og bakre ledd, men det for sameier i para­graf 60, annet ledd, slås fast at styrets medlem­mer kan saksø­kes for brudd på vedli­ke­holds­plik­ten.

Hva er nødven­dig vedli­ke­hold?

I lovver­ket er vedli­ke­holds­plik­ten defi­nert med rela­tivt gene­relle termer. Vi bruker gjerne begre­pet nødven­dig vedli­ke­hold for å defi­nere hva som er styret som enhets og styre­med­lem­me­nes person­lige ansvar. Ut fra gjel­dende retts­prak­sis ser vi at det viktigste styrets medlem­mer kan gjøre for å over­holde vedli­ke­holds­plik­ten, er å gjøre så godt de kan:

“Når styre­med­lem­mer har hand­let etter eget beste skjønn og gjort så godt de har kunnet for å ivareta lagets inter­es­ser, skal det mye til for å holde dem erstat­nings­an­svar­lige.”

En annen utta­lelse fra retten bekref­ter dette utgangs­punk­tet:

“Man kan ikke forvente perfekt opptre­den fra styre­med­lem­mer i boretts­lag. Ansva­ret må sees i lys av at det er tale om et frivil­lig verv, som utøves av mennes­ker uten spesial­kom­pe­tanse innen­for økonomi eller juss.»

Når oppstår person­lig ansvar?

For å hjelpe oss med å forstå når et styre­medlem kan holdes økono­misk ansvar­lig for brudd på vedli­ke­holds­plik­ten, tren­ger vi advo­kat­hjelp. Olav Vilnes, advo­kat i sammen­slut­nin­gen Lovo​mei​en​dom​.no, har lang erfa­ring fra områ­det:

- Mye av dette bygger på retts­prak­sis og her taler mye for at retts­ut­vik­lin­gen går i en stren­gere retning. Det er unnskyl­dende at man ikke har spesial­kunn­skap, men det er ikke ansvars­fritt at man ikke søker slik kompe­tanse når dette åpen­bart finnes i marke­det. Det er utmer­kede forret­nings­fø­rere, advo­ka­ter, Velstyrt, Husei­erne der ute – mer nå enn tidli­gere. Da kan det ikke være god nok unnskyld­ning å si at man mang­let kunn­skap.

Mang­lende kunn­skap er altså ikke god nok grunn til å la være å utføre nødven­dig vedli­ke­hold der hvor det er rime­lig å forvente at kunn­ska­pen kan hentes inn. Hva med dårlig økonomi – er det en god unnskyld­ning for å la være å gjen­nom­føre nødven­dig vedli­ke­hold?

- Nei, kommer det kontant fra advo­ka­ten. – Jeg har ved flere anled­nin­ger vært borte i sameier og boretts­lag som kvier seg for å enten ta opp lån eller sette opp husleien og derfor lar være å iverk­sette nødven­dige tiltak. Dette er ikke god nok grunn og om det oppstår skader på bygnin­ger eller anlegg bolig­sel­ska­pet er ansvar­lige for, kan styrets medlem­mer holdes ansvar­lige om økonomi er hoved­år­sa­ken til at nødven­dig veldi­ke­hold ikke ble gjen­nom­ført.

Feil­må­ling ga erstat­nings­an­svar

Advo­kat Vilnes trek­ker frem en spesi­ell sak på spørs­mål om eksemp­ler på saker som har ført til at styrets medlem­mer ble dømt erstat­nings­plik­tige:

- Et medlem av styret påtok seg oppga­ven å måle opp  når et stort boretts­lag med flere hundre vinduer måtte skifte ut vindu­ene sine, erind­rer Vilnes, – Vedkom­mende brukte inner­mål i stedet for brutto mål.  Der satt boretts­laget med 240 ubruk­bare vinduer og styret ble holdt ansvar­lig fordi kunn­skap om hvor­dan vinduer skal måles er lett tilgjen­ge­lig. Styrets medlem­mer burde ha visst om dette før de iverk­satte prosjek­tert og kunne derfor holdes økono­misk ansvar­lige for feilen.

Rela­tert

Liste over tilskudds­ord­nin­ger for sameier og boretts­lag

Velstyrtplanen

Rela­tert

Velstyrt­pla­nen

Det er unnskyl­dende at man ikke har spesial­kunn­skap, men det er ikke ansvars­fritt at man ikke søker slik kompe­tanse når dette åpen­bart finnes i marke­det. Det er utmer­kede forret­nings­fø­rere, advo­ka­ter, Velstyrt, Husei­erne der ute – mer nå enn tidli­gere. Da kan det ikke være god nok unnskyld­ning å si at man mang­let kunn­skap.

Olav Vilnes, Lov om eien­dom