Bygninger og områder kan være omfattet av vern som gjør at det stilles strenge krav til oppussing, vedlikehold og om- og utbygging. For dere som bor i bygninger som er omfattet av et sånt vern, finnes det muligheter for å søke økonomisk støtte.

Tilskuddsordninger for kulturminnevern

Riksantikvaren har tradisjonelt hatt ansvaret for administrasjon av støtteordninger knyttet til kulturminnevern. De siste par årene har ansvarsfordelingen blitt flyttet nedover i systemet, slik at mye av det som tidligere var Riksantikvarens ansvarsområde nå håndteres av fylkeskommunene.

Med faglig hjelp fra Gøril Eline Nordtvedt, daglig leder i Kulturminnedok AS

Riksantikvarens hovedansvar skal fremover primært være fredete kulturminner av nasjonal betydning. I tillegg er saksbehandlingsansvaret flyttet ytterligere ned på kommunalt nivå. I praksis betyr dette at midlene fortsatt distribueres av Riksantikvaren, mens fylkeskommunene og kommunene skal saksbehandle søknadene.

Det finnes også andre tilskuddsordninger. Den viktigste av disse for private huseiere av kulturminner som IKKE er fredet, er Kulturminnefondet. Det er ikke et lavterskeltilbud og det stilles høye krav til tiltak som skal utløse støtte, men samtidig er dette den tilskuddsordningen som deler ut desidert mest midler.

Utover dette er det mulig å søke støtte fra blant annet:

  • Stiftelsen UNI
  • Bykredittstiftelsene (f.eks. Vestenfjeldske Bykreditt, Nordenfjeldske Bykreditt)
  • Sparebankstiftelsen DNB
  • Norsk Kulturarv
  • Diverse bankstiftelser som er mer lokale
  • Byantikvaren i Oslo

Hvem kvalifiserer for støtte?

«Bygninger og bygningsmiljøer kan være vernet på ulike måter», står det på Riksantikvarens nettsider. De kan være formelt fredet etter kulturminneloven eller formelt vernet etter plan- og bygningsloven. I tillegg kan bygninger og miljøer være registrert som verneverdige av kommunen.

Det er primært disse kriteriene som må møtes for å kvalifisere for tilskudd. Fredning er kun aktuelt for Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie (FRIP). For de andre er det ikke et kriterium at kulturminnet er fredet. Det finnes for eksempel bygninger som ikke er fredet som allikevel etter uttalelser fra kommunen blir hensyntatt i kommuneplaner for kulturminner som skal jobbes med fremover. En slik bekreftelse fra kommunen vil ha mye å si for søknaden, til tross for at bygningene i seg selv ikke har et formelt vern.

Velstyrtplanen

LES OGSÅ

Søknadsprosess

Det vil alltid være enten et søknadsskjema eller en lenke til et skjema på fylkeskommunens og kommunens nettside som må brukes for å søke tilskudd. Søknadene går nå ofte går via søknadsportalen regionalforvaltning​.no. Denne vil sannsynligvis bli mer og mer sentral etter hvert som flere kommuner og fylkeskommuner tar den i bruk.

Rent praktisk saksbehandler kommunen en søknad og lager en innstilling på godkjent søknadsbeløp som sendes videre til fylkeskommunen for endelig godkjenning. Fylkeskommunen må ta søknaden inn med alle søknader fra alle kommunene og foreta en fordeling deretter. Selv om kommunen har godtatt søknaden kan den fortsatt få avslag fra fylket, noe som forlenger saksbehandlingstiden noe da kommunen ikke kan sende ut tilsagnsbrev før de har fått det fra fylket. Fylkeskommunen sine midler til disse ordningene fordeles fra Riksantikvaren hvert år.

Krav til søknader

God dokumentasjon i form av oversiktlige tilbud fra de som skal utføre en jobb samt en god tilstandsrapport er ofte nødvendig for å få tilsagn om støtte. Fotodokumentasjon, historisk dokumentasjon og uttalelser fra kulturminneinstanser om kulturminnets verneverdi (dersom dette finnes) kan også være avgjørende. Sistnevnte kan ofte fås av kommuner dersom man ber om det og kommunen anser kulturminnet og/eller tiltaket som av betydning. I tillegg til dette er det en  fordel å hente inn andre uttalelser, for eksempel fra fagpersoner man kjenner til som kan gi en vurdering av tiltaket, Fortidsminneforeningen eller andre som kan gi støtteerklæring.

Det er lurt å ha avtalt en fremdriftsplan med de som skal utføre jobben slik at dere kan oppgi når tiltaket skal iverksettes og gjerne også at man kan vise til at utøvende handverker har erfaring med den type tiltak dere søker om tilskudd til.

Søknadsfrister

Fristene for å søke om tilskudd varierer mellom de ulike støtteordningene. En tommelfingerregel er at de fleste ordninger har én frist om våren (som regel 1.mars), og muligens også én frist om høsten (ca. 1.november). Private instanser har ofte løpende søknadsfrister og det må påregnes at ordninger med søknadsfrist sent på året ikke vil tildele midler før året etter, mens de med søknadsfrist på våren tildeler for inneværende år.

Hvilke støtteordninger kan VI søke?

Støtteordningene vi har beskrevet her varierer ut fra blant annet formål, geografi, bygningstype og ‑år. Før vi vet mer om hva slag bygning dere bor i, når den er bygd og hvor i landet den ligger, er det umulig å gi et svar på hvilke støtteordninger som er aktuelle for dere.

Velstyrt​.no har et samarbeid med Kulturminnedok AS der vi kan hjelpe dere med  å fremskaffe informasjon om hvilke støtteordninger som kan være aktuelle for dere. Kulturminnedok kan også hjelpe dere med å skrive søknader og koordinere informasjonsflyten mellom dere, kommune/stat og entreprenører. Dette er en betalt tjeneste fra Kulturminnedok AS, som har lang erfaring fra denne type arbeid.

For mer informasjon om hvordan vi kan bistå dere i forhold til tilskuddsordninger for bygninger som faller inn under kulturminnevern, send oss en e‑post på post@​velstyrt.​no. Om dere sørger for at e‑posten inneholder navn og organisasjonsnummer på sameiet eller borettslaget, adresse og kontaktinformasjon, vil dere motta informasjon fra oss i løpet av kort tid.

Relatert

Tilskuddsordninger fra kommuner

Relatert

Tilskuddsordninger fra Enova

Relatert

Tilskuddsordninger fra Husbanken

Relatert

Styrets ansvar for nødvendig vedlikehold.

Velstyrtplanen

Les også

Gratis vedlikeholdsplan for sameier og borettslag