Sameier og borettslag som er oppført på Byantikvarens gule liste må være ekstra påpasselige med å sørge for at vedlikehold gjøres på riktig måte og i riktig rekkefølge.

Byantikvarens gule liste er en oversikt over registrerte verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i Oslo og setter begrensninger for blant annet hva som kan gjøres med bygninger som står på listen.

Oslo kommune har laget en veileder der du kan finne ut av om du må sende byggesøknad for tiltaket du vurderer å gjennomføre. Om vi legger inn i skjemaene at vi skal bytte alle vinduer i et større bygg som en bygård er, får vi beskjed om at vi må søke kommunen om fasadeendring.

I sameiet vi nylig jobbet for, bor det en person som for noen år siden sendte forespørsel til Plan- og bygningsetaten om det var nødvendig med søknad om fasadeendring for å bytte vinduer i leiligheten sin. Svaret på dette var at det ikke er nødvendig å søke så lenge vinduene har lik utforming som de øvrige i bygget.

Betyr dette at det er fritt frem for alle andre å bytte vinduer? Nei, i hvert fall ikke om det gjøres samlet og organiseres som en fellesinnsats gjennom styret. Skillet går et eller annet sted mellom en leilighet og alle leilighetene og Oslo kommune vil ikke si noe konkret om hvor grensen går. På direkte spørsmål fra oss om hvor stor andel av vinduene og dørene som må byttes for at det skal regnes som en vesentlig endring som krever søknad om fasadeendring, var svaret at dette er noe de vurderer fra gang til gang.

I Oslo finnes det mange gamle bygg som kommunen naturlig nok gjerne vil bevare som de engang var for at byen skal kunne beholde sitt særpreg. På 1980-tallet var ikke reglene på langt nær like strenge og det ble gjennomført bytte av vinduer og dører i en rekke bygårder der erstatningene som ble satt inn ikke matchet originalene. Derfor vil flere gullistede bygårder i dag risikere å få beskjed fra Byantikvaren om at det ved bytte av vinduer og dører stilles krav om at vinduene og dørene skal se ut som de gjorde originalt. Dette er ikke en type produkter som lagerføres, men må produseres av bedrifter som lager antikvariske kopier.

Vinduer som lages som antikvariske kopier er med på å bevare klassiske og vakre fasader, men er også dyrere enn vanlige vinduer. Som en tommelfingerregel sier vi at antikvariske kopier koster rundt det dobbelte i innkjøp av hva vanlige vinduer koster. Installasjonskostnaden vil være lik og totalkostnaden for et vindu i antikvarisk kopi vil derfor ligge på rundt 50% mer enn ett vanlig vindu.

Å søke om fasadeendring krever at dere engasjerer en ansvarlig søker til å søke på deres vegne. Dette må være noen med tilstrekkelig faglig kompetanse og dere må påregne at det fort går noen ti-tusener til selskapet som skal søke på deres vegne. I tillegg koster det fort femten tusen i gebyr til kommunen å sende inn og få behandlet søknaden.

For noen vil det kanskje være et alternativ å droppe hele søknadsprosessen og heller satse på tilgivelse om de blir oppdaget i stedet for å søke om tillatelse i forkant. Dette kan bli en svært dyr prosess da resultatet kan bli at dere blir pålagt å bytte tilbake til en type vinduer som har vært der tidligere. Om avgjørelsen om å la være å søke ble tatt av styret, kan dette også føre til at styrets medlemmer blir personlige ansvarlige for ekstrakostnaden boligselskapet er blitt påført som følge av at det ikke er søkt om tillatelse på forhånd.

Bor du i et sameie eller borettslag i Oslo som er på Byantikvarens gule liste og planlegger å gjennomføre vedlikehold? Fyll ut og send inn skjemaet nedenfor, så tar vi kontakt med deg for å finne ut av hva dere skal gjøre og hvordan vi kan hjelpe dere med dette.